Oppskriften til en fin plen
Gress er en av hagens mest krevende vekster, ikke fordi den er så komplisert – men fordi det er så himla mange av den! Å skape seg en strøken fin gressplen er mulig for alle. Det gjør seg ikke selv, men følger man noen enkle steg, ender man opp med en knallfin og grønn plen nesten uten ugress! Likt som for bøndene og våronna er det mest jobb på våren for å legge et godt grunnlag til resten av sesongen. Her går vi igjennom disse stegene.
Dette er hva du bør gjøre:
• Lufte/vertikalskjære
• Støtteså
• Toppdresse
• Rulle/komprimere
• Gjødsle
• Klippe
• Vanne
Oppskriften til en fin plen
Gress er en av hagens mest krevende vekster, ikke fordi den er så komplisert – men fordi det er så himla mange av den! Å skape seg en strøken fin gressplen er mulig for alle. Det gjør seg ikke selv, men følger man noen enkle steg, ender man opp med en knallfin og grønn plen nesten uten ugress! Likt som for bøndene og våronna er det mest jobb på våren for å legge et godt grunnlag til resten av sesongen. Her går vi igjennom disse stegene.
Dette er hva du bør gjøre:
• Lufte/vertikalskjære
• Støtteså
• Toppdresse
• Rulle/komprimere
• Gjødsle
• Klippe
• Vanne
Lufte
Å lufte plenen er i prinsippet det samme som å rake. Det kan gjøres med en vanlig plastrake eller man kan bruke motoriserte plenluftere om man har en større plen. Formålet med dette er å skape luft i mellom gressplantene og man fjerner dødt organisk materiale som ikke lenger gjør nytte i plenen. Dette er veldig bra for de fortsatt levende plantene som da får mer okysgen ned tll røttene, mer lys slipper til og plenen blir trigget til vekst. Lufte plenen gjøres i hovedsak tidlig på våren rett etter snøen har gått.



Vertikalskjære
Er nesten det samme som å lufte men her skjærer man med kniver dypere ned i jordskorpen. Dette er bra for å løse opp en hardpakket jordskorpe etter snø og is har gjort sitt og man kutter underjordiske rhizomer (jordutløpere) som trigger til tettere vekst.
Dessuten er det lettere for vann å renne ned gjennom jordskorpen fremfor å bare renne av og vekk fra plenen. Jeg pleier å vertikalskjære så tidlig som mulig på sesongen men etter at plenen er i god vekst og det har vært behov for minst 2 skikkelig klipp.
Lufte
Å lufte plenen er i prinsippet det samme som å rake. Det kan gjøres med en vanlig plastrake eller man kan bruke motoriserte plenluftere om man har en større plen. Formålet med dette er å skape luft i mellom gressplantene og man fjerner dødt organisk materiale som ikke lenger gjør nytte i plenen. Dette er veldig bra for de fortsatt levende plantene som da får mer okysgen ned tll røttene, mer lys slipper til og plenen blir trigget til vekst. Lufte plenen gjøres i hovedsak tidlig på våren rett etter snøen har gått.


Vertikalskjære
Er nesten det samme som å lufte men her skjærer man med kniver dypere ned i jordskorpen. Dette er bra for å løse opp en hardpakket jordskorpe etter snø og is har gjort sitt og man kutter underjordiske rhizomer (jordutløpere) som trigger til tettere vekst.
Dessuten er det lettere for vann å renne ned gjennom jordskorpen fremfor å bare renne av og vekk fra plenen. Jeg pleier å vertikalskjære så tidlig som mulig på sesongen men etter at plenen er i god vekst og det har vært behov for minst 2 skikkelig klipp.
Støtteså
Etter man har vertikalskjært er det en perfekt mulighet til å støtteså nye gressfrø. Da ramler en del av disse frøene ned i slissen man har skjært. Støttesåing gjøres likt som ved vanlig såing men man kan bruke ca halvparten av mengden. Etter frøene er spredt jevnt utover plenen raker man et lett drag over det hele for å gjemme frøene ned i jorden.


Støtteså
Etter man har vertikalskjært er det en perfekt mulighet til å støtteså nye gressfrø. Da ramler en del av disse frøene ned i slissen man har skjært. Støttesåing gjøres likt som ved vanlig såing men man kan bruke ca halvparten av mengden. Etter frøene er spredt jevnt utover plenen raker man et lett drag over det hele for å gjemme frøene ned i jorden.

Toppdresse
Toppdressing er å spre et tynt lag sand, jord eller en blanding av disse utover plenen for å jevne ut små dumper, tilføre næring (hvis man bruker jord) og lage bedre drenering i bakken. 100% sand er for de som i hovedsak ønsker å avrette plenen eller har en lite drenerende jordtype fra før. En 50/50 blanding av sand og jord tilfører drenering, avretter bra og tilfører næring til plenen – en litt mer «all rounder» altså. Sanden til dette formålet bør ikke inneholde nullstoff. «Sandkassesand» har jeg god erfaring med.
Før man begir seg ut med å toppdresse bør plenen være klippet lavt (1-2cm), jo lavere desto lettere blir det å dra massene utover. Sand og jordblandingen kastes utover plenen med en spade i et tynt lag, la massene tørke før du drar det utover så jevnt man klarer med en dressrive eller som jeg pleier å gjøre: fester et tau til en pall og dra den etter meg rundt på plenen. Det er viktig at man ikke har på for tykt lag med toppdressing; ca 1cm er det man ta utgangpunkt i. Gresset må kunne stikke seg ut og ikke bli helt gjemt under massene. Skulle dette uansett skje, må man så nye frø på toppen disse stedene.



Toppdresse
Toppdressing er å spre et tynt lag sand, jord eller en blanding av disse utover plenen for å jevne ut små dumper, tilføre næring (hvis man bruker jord) og lage bedre drenering i bakken. 100% sand er for de som i hovedsak ønsker å avrette plenen eller har en lite drenerende jordtype fra før. En 50/50 blanding av sand og jord tilfører drenering, avretter bra og tilfører næring til plenen – en litt mer «all rounder» altså. Sanden til dette formålet bør ikke inneholde nullstoff. «Sandkassesand» har jeg god erfaring med.
Før man begir seg ut med å toppdresse bør plenen være klippet lavt (1-2cm), jo lavere desto lettere blir det å dra massene utover. Sand og jordblandingen kastes utover plenen med en spade i et tynt lag, la massene tørke før du drar det utover så jevnt man klarer med en dressrive eller som jeg pleier å gjøre: fester et tau til en pall og dra den etter meg rundt på plenen. Det er viktig at man ikke har på for tykt lag med toppdressing; ca 1cm er det man ta utgangpunkt i. Gresset må kunne stikke seg ut og ikke bli helt gjemt under massene. Skulle dette uansett skje, må man så nye frø på toppen disse stedene.


Komprimere med plenrulle
Gå over hele plenen med føttene eller bruk en plenrulle for å komprimere jorden og frøene.
Det er viktig at gressfrøene får god kontakt med jorden for å spire raskere.
Komprimere med plenrulle
Gå over hele plenen med føttene eller bruk en plenrulle for å komprimere jorden og frøene.
Det er viktig at gressfrøene får god kontakt med jorden for å spire raskere.
Gjødsle
Gjødsel må til for å holde jevn og god vekst i plenen gjennom hele sesongen. Er det fart i plenen vinner den lettere ovenfor ugresset. Av type gjødsel så anbefaler jeg organisk pellets gjødsel med høy andel Kalium. Granulert kunstgjødsel er også et alternativ men det drar med seg noen ulemper; øker faren for å «svi» plenen, det må altså regne eller vannes rett etter bruk av kunstgjødsel. Den surner jorden over tid som kan medføre at man må kalke. Dreper mikroliv i jorden som resulterer i «død» jord på sikt og varigheten per gjødsling er kortere, man må gjødsle mindre og hyppigere.
Hyppighet og menge gjødsel varierer ut i fra hvilken type gjødsel man bruker, men ca 4 ganger i løpet av en sesong er et godt utgangspunkt. Følg med på værmeldingen og prøv så godt det er mulig å legge gjødslingen til forkant av regnvær. Da løses gjødselen opp raskere og virkningen skjer fortere. Gjødselen kan spres utover for hånd eller med en gjødselspreder.


Gjødsle
Gjødsel må til for å holde jevn og god vekst i plenen gjennom hele sesongen. Er det fart i plenen vinner den lettere ovenfor ugresset. Av type gjødsel så anbefaler jeg organisk pellets gjødsel med høy andel Kalium. Granulert kunstgjødsel er også et alternativ men det drar med seg noen ulemper; øker faren for å «svi» plenen, det må altså regne eller vannes rett etter bruk av kunstgjødsel. Den surner jorden over tid som kan medføre at man må kalke. Dreper mikroliv i jorden som resulterer i «død» jord på sikt og varigheten per gjødsling er kortere, man må gjødsle mindre og hyppigere.
Hyppighet og menge gjødsel varierer ut i fra hvilken type gjødsel man bruker, men ca 4 ganger i løpet av en sesong er et godt utgangspunkt. Følg med på værmeldingen og prøv så godt det er mulig å legge gjødslingen til forkant av regnvær. Da løses gjødselen opp raskere og virkningen skjer fortere. Gjødselen kan spres utover for hånd eller med en gjødselspreder.


Klippe
Klippejobben er tidkrevende og det må gjøres ofte. Hovedregelen er at man ikke skal klippe av mer enn 1/3 del av gressets lengde hver gang man klipper. Har gresset grodd seg langt bør man derfor heve klippehøyden og heller klippe lavere et par dager senere. Jo kortere frisyre – jo oftere må man klippe for å ikke bryte 1/3 del regelen. 4cm lengde på plenen er en fin vanlig klippehøyde i Norge. Andre ting man må ta stilling til er: Skal man bruke rotasjonsklipper? Sylinderklipper? Med eller uten oppsamler? Sideutkast eller bioklipp? Bensin eller elektrisk? Dette skal jeg lage et eget innlegg om senere.



Klippe
Klippejobben er tidkrevende og det må gjøres ofte. Hovedregelen er at man ikke skal klippe av mer enn 1/3 del av gressets lengde hver gang man klipper. Har gresset grodd seg langt bør man derfor heve klippehøyden og heller klippe lavere et par dager senere. Jo kortere frisyre – jo oftere må man klippe for å ikke bryte 1/3 del regelen. 4cm lengde på plenen er en fin vanlig klippehøyde i Norge. Andre ting man må ta stilling til er: Skal man bruke rotasjonsklipper? Sylinderklipper? Med eller uten oppsamler? Sideutkast eller bioklipp? Bensin eller elektrisk? Dette skal jeg lage et eget innlegg om senere.


Vanne
I utgangspunktet ønsker man å vanne så lite som mulig – man skal ikke skjemme bort plenen. Se etter tegn til tørke nær steiner og fjell eller grunne områder som plenen tørker ut først. Tørr plen blir som regel litt gråaktig i fargen – da er det på tide å vanne! Når man først vanner, så vann rikelig. Man ønsker ikke kun å fukte overflaten, men at vannet renner dypt ned i jorden og blir der. Da vil røttene til gresset søke nedover mot vannet og bli mer motstandsdyktig mot tørke i fremtiden. Unngå å vanne midt på dagen i sollys. Tidlig om morgenen helst før solen står opp er det mest optimale. Da er bakken kald slik at minst mulig vann fordamper.



Vanne
I utgangspunktet ønsker man å vanne så lite som mulig – man skal ikke skjemme bort plenen. Se etter tegn til tørke nær steiner og fjell eller grunne områder som plenen tørker ut først. Tørr plen blir som regel litt gråaktig i fargen – da er det på tide å vanne! Når man først vanner, så vann rikelig. Man ønsker ikke kun å fukte overflaten, men at vannet renner dypt ned i jorden og blir der. Da vil røttene til gresset søke nedover mot vannet og bli mer motstandsdyktig mot tørke i fremtiden. Unngå å vanne midt på dagen i sollys. Tidlig om morgenen helst før solen står opp er det mest optimale. Da er bakken kald slik at minst mulig vann fordamper.

